Prosedyre jordskred
Sist revidert: 12.11.2020
Hvordan utreder du fare for jordskred?
Dette er en gjennomgang av prosedyren for å utrede faren for jordskred i et område. Utredningsprosedyren består av fire steg – fra å vurdere om jordskred er en aktuell prosess i området til å avgjøre om sikkerhetskravene i TEK17 § 7-3 er oppfylt med tanke på denne typen skred. Den omhandler alle vurderinger og tiltak som er spesifikke for jordskred, men du må også gjøre vurderinger som er generelle for alle typer skred.
Det er derfor avgjørende at du ser denne prosedyren i sammenheng med hele veilederen – spesielt kapitlet «Hvordan utføre en skredfareutredning».
Hva er jordskred?
Jordskred er av NVE(1) definert som “raske utglidninger og bevegelse av vannmettede løsmasser i bratte skråningsgradienter, utenfor definerte vannveier” (Figur 1 og 2). Legg merke til at denne definisjonen må utvides ved en kartlegging av fare for jordskred i henhold til kravene i TEK17. En skred kan være et resultat av vedvarende sig i terrenget.
Utglidninger er definert som en glidende (plan eller skålformet) og grunn bevegelse i løsmasser, med liten utstrekning. De opptrer ofte i leirterreng og fyllinger (Figur 3).
I grenselandet mot jordskred er også problemstillingen rundt remobilisering av enkeltblokker i eller på overflaten av løsmasser. Dette temaet er dermed nevnt både under jordskred- og steinsprangprosedyren.
Figur 1: Eksempler på jordskred. Figur: NVE
Figur 2: Jordskred, trekantformet. Starter gjerne i ett punkt og brer seg ut nedover fjellsiden. Figur: NVE
Figur 3: Utglidninger i elveskråning og langs vei. Figur: NVE
Utredninger av jordskred grenser opp mot utredning av konstruksjonssikkerhet som beskrevet i TEK17 kapittel 10, og geoteknisk stabilitet som beskrevet i NS-EN 1997 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering (Norsk Standard 2008). Denne veilederen omhandler kun kravene i og gjøres bare i forhold til kravene i TEK17 §7-3. Leirskred og andre skred under marin grense hvor det kan være jordarter med for sprøbruddegenskaper, skal utredes etter NVE Veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred.(2).
Remobilisering av terrengblokker
Remobilisering av enkeltblokker i eller på overflaten av løsmasser er en tilgrensende problemstilling. Dette temaet er dermed nevnt både under jordskred- og steinsprangprosedyren.
Løse enkeltblokker som ligger i bratt terreng kan utgjøre en fare ved at de løsner igjen senere, såkalt remobilisering. I prinsippet kan alle blokker remobiliseres. Det gjelder særlig blokker som ligger fritt i hellende terreng, eller som ikke er låst i ur (se figur 4 og 5).
Slike steinblokker kan settes i bevegelse ved for eksempel:
- Fryse-/tineprosesser
- Skred
- Sig i løsmasser
- Rotvelt
- Erosjon
- Dyr
- Vind
- Vann
- Jordskjelv
- Menneskelig aktivitet
Figur 4: Fyllittblokk som løsnet fra løsmassene i fjellsiden i Flåmsdalen og kom ned ved bolig (1990) (Foto: U. Domaas, NGI).
Dersom slike blokker kommer i bevegelse separat fra løsmassene er det naturlig å behandle bevegelsen som steinsprang. Der løsneårsaken er løsmasser i bevegelse må du vurdere skråningen også ut fra prinsippene for jordskred.
Figur 5: Løs blokk i terrenget som har stoppet mot et tre. Ved rotvelt kan denne blokken remobiliseres (Foto: A. Øystese, Multiconsult).
Referanser
1. NVE (2018) Jordskred og flomskred. Fakta korr. 09.11.2018. Oslo: Norges Vassdrags- og energidirektorat.
2. NVE (2020) Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Veileder nr. 1/2019. Oslo: Norges Vassdrags- og energidirektorat.