Sist revidert: 12.11.2020

Hvordan vurderer du utløp for sørpeskred?

Etter at du har identifisert potensielle løsneområder for sørpeskred, må du nå vurdere hvor et eventuelt skred kan bevege seg i terrenget og hva det potensielt kan skade på sin vei.

Sørpeskredmasser følger ofte samme løp som kanaliserte jordskred og flomskred eller i bekkeløp (se figur 1), og har som disse ofte utløpsområde på vifteformet terreng. Vær obs på at sørpeskredene kan ha svært lang rekkevidde og nå ned i forholdsvis slakt terreng.

Ferske avsetninger etter sørpeskred skiller seg fra flomskredavsetninger ved at de kan stå vertikalt når du graver i massene. Grunnen til dette er at snøandelen fører til god stabilitet i massene (se figur 2).

Husk at i terreng der skredbanen og utløpsområdet mates av sørpeskred fra flere ulike løsneområder, bør du ta høyde for at disse skredene kan oppstå omtrent samtidig. Det kan føre til at sedimenter og sørpe avsettes i skredbanen og i utløpsområdet og videre føre til at skredbanen endres. Dette er spesielt aktuelt ved utredning av 1000- og 5000-års faresone.

Figur 1. Deler av skredløpet etter sørpeskred i Flesjadalen i Balestrand i 2011. Et bolighus som lå nær elva ble tatt og to mennesker omkom. (Foto: Jaran Wasrud, NVE)

Figur 1. Deler av skredløpet etter sørpeskred i Flesjadalen i Balestrand i 2011. Et bolighus som lå nær elva ble tatt og to mennesker omkom. (Foto: Jaran Wasrud, NVE)

Figur 2: Sørpeskredmasser har god stabilitet så lenge snøen i massene fortsatt er tilstede. Sørpeskred over Rv5 ved Kjøsnesfjorden i Jølster, 27. november 2008. (Foto: Svein Helge Frækaland, Statens vegvesen)

Figur 2: Sørpeskredmasser har god stabilitet så lenge snøen i massene fortsatt er tilstede. Sørpeskred over Rv5 ved Kjøsnesfjorden i Jølster, 27. november 2008. (Foto: Svein Helge Frækaland, Statens vegvesen)

Bruk av grunnlagsdata

Bruken av grunnlagsdata er beskrevet nøye i innledningen for utførere, under Fase 2: Utføre oppdrag. Du må likevel vurdere en rekke skredspesifikke punkter, og under finner du utdypende kommentarer som gjelder spesielt for sørpeskred.

Digital terrengmodell (DTM)

Terrengdata, spesielt fra høyoppløselige terrengmodeller kan brukes til å identifisere avsetninger fra tidligere sørpeskredhendelser i et utløpsområde. Ofte vil det likevel være vanskelig å skille mellom avsetninger fra sørpeskred og fra flomskred med stor andel vann – selv om sørpeskredene generelt vil gi tynnere avsetninger, over et større område (se Figur 3), enn flomskredene. Sørpeskred avsetter dessuten ikke alltid løsmasser, men i slike tilfeller vil det følgelig ikke være noen avsetningsformer med løsmasser å spore.

Figur 3: Avsetninger etter sørpeskred over et tidligere maskinplanert område. Mindre blokker og finmateriale er spredt jevnt utover et stort areal. (Svea, Svalbard 2017. Bilde NGI

Figur 3: Avsetninger etter sørpeskred over et tidligere maskinplanert område. Mindre blokker og finmateriale er spredt jevnt utover et stort areal. (Svea, Svalbard 2017. Bilde NGI

Feltarbeid

Det beste grunnlaget for vurdering av skredavsetninger, og mulig utløpslengde for sørpeskred, får du ved å sette sammen funn fra grunnlagsdata med egne observasjoner under befaring. Husk å dokumentere feltarbeidet og funnene fra det i et registreringskart.

Skredløpet

Skredbanen til sørpeskred følger i hovedsak naturlige forsenkninger i terrenget. Bildet i figur 1 viser et sørpeskred med en relativ bratt skredbane som er godt nedsenket i terrenget. Dermed spredte ikke skredmassene seg nevneverdig til siden fra senterlinjen i skredløpet. Figur 4 viser en helt annen skredbane. Her har sørpeskred gått i slakt terreng, og massene har da spredt seg langt til siden fra senterlinjen i skredløpet.

På grunn av transport og avsetning av masser, samt mulige høye hastigheter, kan altså sørpeskred «hoppe ut» av de naturlige forsenkningene. Det er derfor viktig å vurdere mulige kritiske punkter der sørpeskred kan endre løp på denne måten.

Likeledes vil altså den sideveise utbredelsen av sørpeskred avhenge av terrengets helning og hvor markert forsenkningen i terrenget er. I slakt terreng kan skredmasse spre seg over et stort område, men samtidig vil også skredets skadepotensial reduseres.

Skog har lite eller ingen beskyttende effekt

I motsetning til i løsneområdet, vil skog og vegetasjon ha lite eller ingen beskyttende effekt i skredløpet. De store kreftene som oppstår når et sørpeskred er i bevegelse, vil da etter all sannsynlighet gjøre skogen til en del av skredmassene. Dette vil igjen kunne øke skredets ødeleggende effekt på objekt i skredbanen. 

Utløpsområdet

Avsetningene av et sørpeskred kan altså vises i ulike former alt etter hvordan skredløpet har vært. Hvordan avsetningene framstår er likevel svært betydningsfullt for tolkningen av tidligere hendelser, og dermed for vurderingen av kriteriene i TEK17 som handler om «skade av betydning». Ved feltarbeid i utløpsområdet bør du derfor se etter følgende tegn:

  • Vifteformet terreng under bratte bekkeløp. Vifter etter sørpeskred er gjerne noe jevnere, slakere og uten leveer, sammenlignet med typiske vifter etter flomskred. Eventuelle skjæringer kan gi ytterligere informasjon om skredfrekvens.
  • Avsetninger av større mengder mindre stein oppå store stein, eller oppå vegetasjon, kan tyde på at et sørpeskred med transport av stein og jord smeltet ned i dette området. Husk at slike spor raskt vil bli vasket vekk av intense regnskyll og eller gradvis bli dekket av vegetasjon.

Figur 4: Sørpeskred ved Snøhetta på Dovrefjellet 19.05.2005. I slakt terreng sprer skredmassene seg over store arealer (bilde Statens Vegvesen)

Modellering av utløp

Det finnes ingen dynamiske eller statistiske modeller som er utviklet spesifikt for å beregne bevegelse og utbredelse av sørpeskred. Flomskred og sørpeskred har likevel forholdsvis lik dynamikk/reologi, og dynamiske modeller som er utviklet for flomskred bør også kunne gi brukbare resultat for sørpeskred.

Det er for eksempel vist at en kjent sørpeskredhendelse i Skardmodalen i Nordland kan etterregnes med brukbare resultater ved bruk av RAMMS med friksjonsparametrene Xi=1000-3000 m/s2 og My=0,05(1). Dette sier imidlertid ikke noe om gjentaksintervallet på hendelsen, og gir heller ikke grunnlag for å vurdere friksjonskoeffisienten My nøyaktig da skredet stoppet i en elv i dalbunnen. Det er i alle tilfeller viktig å vite begrensningene i modellverktøyet, og hva en kan bruke resultatene til.

En dynamisk modell bruker du til å beregne mulig utbredelse av sørpeskred i situasjoner der du etter feltarbeid og kartstudier fortsatt ikke kan estimere utbredelsen av skredmassene. Det er da viktig at du har et bevisst forhold til løsneområde og -volum, medrivning samt friksjon i skredbanen. Løsneområde og -volum estimeres som beskrevet ovenfor. Dersom det er kjente sørpeskredhendelser i området, kan etterregning med en dynamisk modell gi verdifull informasjon:

  • Sjekke om hendelsen kan reproduseres av modellen 
  • Sette/definere inngangsparametere for det scenarioet det kjente skredet tilsvarer 

Du må alltid oppgi hvilke parametere som har blitt brukt ved modelleringen. For hver enkelt skredbane utarbeider du da en tabell der følgende informasjon oppgis: 

  • Beskrivelse av terrenget (utløsning, bane og utløp) 
  • Friksjonsparametere 
  • Volum 
  • Eventuelt inkludert medrivning av masser (både løsmasser og snø) langs med skredbanen 

Under sørpeskredhendelser, spesielt om de transporterer store mengder løsmasser, kan det være betydelige endringer i geometrien av skredbanen mens skredet pågår. Husk at de fleste dynamiske modeller ikke tar dette med i betraktningen, og det må derfor i stedet inngå som en del av tolkningen din av modellresultatene. Du må også beskrive dette i rapporten din.